Østlandsserien - siste runde 8. mars 2026

Publisert tirsdag 10. mars 2026 15:41

Skrevet av Per Lea

Foran siste runde i Østlandsseriens 3. divisjon, gruppe B, sto vi i den interessante situasjonen at det var en teoretisk mulighet for at hele 4 lag endte på 6 poeng og dele 1.-4. plass. En av forutsetningene for at dette skulle skje, var at Groruddalen 1 slo ledende Nittedal 1. Et toppet Grorudlag ville kanskje ha greid brasene (de var jo det eneste laget som klarte slå oss …), men de stilte med et temmelig redusert mannskap. Resultatet ble da også som Arpad Elo ville ha forutsatt: klar seier til Nittedølene som ikke avga så mye som en høflighetsremis (de var jo tross alt gjester). Da hjalp det ikke at vi også vant klart: riktig nok «bare» med sifrene 3,5-0,5.

Torstein Furnes på 3. bord møtte Joshua Paul Schmidt, mest kjent som tidligere leder i Akershus sjakkrets ungdom. Hans Londonsystem førte ikke til noen fordel, og etter noen slappe trekk ble Torstein stående stadig beder. Og hvordan «løste» Jessheims mann det problemet: ved et ukorrekt løperoffer på h7 som bare gjorde vondt verre. I en for hvit håpløs stilling kom det et tårnoffer og en etterfølgende dronningsjakk med forsert matt, hvoretter Schmidt tok til fornuften og kastet inn håndkledet. Dermed ble det en fin start på søndagen for oss.

Andrebordet var på en måte et internasjonalt møte: Holger Lange mot Rowan Wood. En liten pussighet: det andre partiet Wood har spilt mot Follo sjakkforening (3. mars 2013) var også mot tysk motstand: Stefan Flügel. Og en Lange var med i den matchen også: nemlig David Lange. Etter noen unøyaktigheter i en skarp åpningsvariant fikk Holger en klar fordel før 10 trekk var gjort. Derfra og ut var det egentlig å bare bytte ut brikker og innkassere helpoenget. Det hele virket som en lett dag på jobben for vår mann. Dermed var det klart at med en remis på ett av de to gjenstående bordene ville vi ha gjort vår del av jobben. På dette tidspunkt hadde vi ingen aning om hva som foregikk på Grorud.

På de to siste bordene så det ganske lovende ut, og Per-Christian Stenvaag tilbød som hvit remis i en stilling som virket temmelig fastlåst. Jessheims Thor Birkelund gjorde det man vanligvis bør gjøre når det kommer et remistilbud på stillingen 0-2: nemlig å avslå. Lenge sto da også Birkelund klart best, men han fant ikke noen avgjørende fordel. Da han tillot sitt svarte tårn på g4 bli omkranset av hvite bønder på h4-g3-f4 og svarte bønder på h5-g6-f5 fordunstet alle fordeler som dugg for sola. Et forsøk på å åpne stillingen var i en viss forstand vellykket, men enden på visa ble at det var hvit som fikk den beste stillingen og gradvis forstørret fordelen. Hvit spilte jo i praksis med et tårn mer, siden svart fremdeles hadde sitt ulykksalige tårn «i fengsel» på g4. Til slutt fikk tårnet et lite pusterom, men «ofret» seg for en bonde. Om det var en gigantisk bukk, eller en ren overseelse som følge av trøtthet, skal være usagt. Men hvit behøvde ikke en gang å slå tårnet. Som de lærer i barnegruppa: «Når du ser et godt trekk – ikke gjør det, men se om det finnes noe end bedre. Og det fant vår mann i form av 64.Th1 matt. Dermed var lagseieren i boks, og spørsmålet var bare om vi ville greie «clean sheet», eller «bare 3½-½ eller 3-1.

Audun Kvams parti på toppbordet gjensto; også her med internasjonalt tilsnitt: hvitspilleren Loïc Lamy har fransk FIDE-ID og benyttet også fransk på noteringsskjemaet (springer=C, løper=F, konge=R). Men noe fransk parti ble det aldri, derimot en sicilianer med 2.c3 og overgang til noe som kunne minne om skandinavisk. Et noe umotivert f4-brudd ga vår mann kvalitetsvinst, dronningavbytte og klar fordel. Men å få ballen helt i mål er ikke – og skal ikke være – enkelt mellom spillere ratet 2000+. Et bondetrekk til f4 ble nok en gang avgjørende, og denne gang var det svart som utførte det. Og dermed gikk Sockfish helt i 0,00. Muligens kan vi gi en viss tidsnød skylda. Men på den annen side: hva/hvem er det som er skyld i tidsnøden …? Noen trekk seinere rant det hele ut i remis, i en stilling med tårn og 3 bønder mot løper og 4 bønder, men hvor den ene hvite bonden hadde kommet farlig nær 8.-raden. Dermed endte det 3½-½, men kort tid seinere fikk vi vite at Nittedal hadde gjort sin del av jobben.

Andrelaget har slitt i det siste, med fjorårssesongen som tidenes annus horribilis: 5 kamper – 5 tap, 20 partier – 20 tap. I formildende retning må vi nevne at de tross alt spilte i 3. divisjon hvor de blant annet møtte førstelagene til Groruddalen og Indre Østfold, samt at Offerspill 4 møtte opp med GM Johan Sebastian Christiansen som «reserve» i kampen mot oss. På forhånd lå det an til at vi kunne mønstre et andrelag med bare 1700+-spillere, men to forfall (ett av dem rapportert inn kl. 04:09 søndag morgen) satte en stopper for det. Motstanderen Halden, som toppet tabellen før siste runde stilte med to 2000+-spillere med rutine fra før Follo sjakkforening ble stiftet. «Heldigvis» for oss, var ikke de to laveste bordene like sterke; klubben er nok blitt en lillebror i Østfolds sjakkmiljø. Det startet da også bra for oss: Petter Haagensens andre seriesjakkparti endte med original mattstilling etter 17 trekk (hvite springere på f6 og e5 som kontrollerte de feltene som ikke de svarte brikkene blokkerte for sin egen konge). Dermed så det lyst ut for å oppnå ett lagpoeng og dermed kanskje unngå sisteplassen i gruppa.

ØS-debutant Viktor Mattias Larøi Hedman hadde blitt vekket 09:30 med forespørsel om å hoppe inn som reserve, men var i utgangspunktet, grunnet uspesifiserte festligheter i studentmiljøet kvelden/natta før, kritisk til å spille. Men spillelysten tok overhånd, og mot en ratingmessig nesten jevnbyrdig motstand ble det ganske mye enveiskjøring. I en italiensk åpning prøvde ikke den unge haldenseren å kopiere Grecos berømte parti fra ca 1620 og spilte 7.Ld2 der Greco spilte 7.Sc3 (Se f.eks.: Gioachino Greco vs NN (1620) ), men det burde han kanskje ha gjort …  Noen trekk seinere bukket hvit en kvalitet og snart fant Viktor en fiks dobbelttrussel: matt eller springervinst. Dermed ble det reint tårn over, men hvit håpet nok at svart skulle bli overmodig og glemme at en ubeskyttet åttenderad skulle tillate en sekkematt. Det hadde kanskje fungert i et lynsjakkparti, men Viktors hode – lørdagsfestingen til tross – fungerte som det skulle. Da alle sjanser til å få inn en svindel var forsvunnet, var det bare å notere en ny null i Haldens kolonne på rapportskjemaet.

Ikke lenge etter hadde Jo Ingebrigt Larsen fått akseptert sitt remistilbud, avgitt i en etter Stockfish’s mening klart fordelaktig stilling. Vanligvis skal man jo aldri ta imot remistilbud på stillingen 0-2, spesielt ikke når eget lag er avhengig av ett lagpoeng for å rykke opp til 3. divisjon. Men det er Haldens problem. Kanskje skjønte den mer meritterte motstanderen intuitivt det samme som Stockfish. Eller kanskje han tenkte på sin track record mot Follo: tre remiser (den første i år 2000) og ett tap. Litt bedre har han gjort det mot Ås sjakklubb: to seire og en remis i perioden 1982-1985. Dermed var Follo 2 sin første seier siden 4. februar 2024 i boks, da kvinnelaget Stjernen 4 ble slått 3½-½

Også Haldens førstebordsspiller Cato Saksgård har en «historie» med Follo sjakkforening: tre seire – 100% score – alle i perioden 2002-2003. Ett «trøstemål» har vi (Ås sjakklubb) dog: Espen Stensland slo ham i 1985. At Saksgård da var 12 år gammel, glemmer vi i denne anledning. Partiet startet som en hyllest til fullt fortjent æresmedlem i Halden sjakklubb, Anker Aasum (1940-2020), den eneste(?) norske sjakkspilleren som har utgitt en sjakkbok på tysk (1.Sc3 Sleipner-Eröffnung, Walter Rau Verlag 1988. ISBN 3-7919-0302-0). Etter noen få trekk hadde man kommet over i noe som minnet om en siciliansk bivariant. Etter noen – i følge Stockfish -  tvilsomme manøvre fra hvits side satt Anders plutselig med en stor, tidvis vinnende fordel. Men: «hvor lenge ble Adam i Paris?» (som det ikke heter …) Etter hvert skrumpet fordelen da også  hen og gikk til slutt helt over til hvit. Vi som setter pris på godt beskyttede konger kunne få mark av å se de to luftige kongestillingene. I et sluttspill med få brikker betyr det ikke så mye, men her var det to dronninger og fire tårn på brettet. I ren desperasjon ofret Anders et tårn i håp om en evig sjakk, men hvit hadde ingen problemer med å komme seg unna. Dermed ble det et motangrep hvor hvits dronning og to tårn, samt en fribonde på c7 tvang fram en oppgivelse. Så fikk da de 8 tilreisende i hvert fall en partiseier til slutt. Det kan vi unne dem!

Og dermed er dat bare å forberede seg på seriesesongen 2026/2027 – runde 1 spilles trolig 1. eller 8. november.