Basel Schachfestival

Publisert mandag 12. januar 2015 11:54

Skrevet av David Lange

På nyttårsdagene 2015 gikk Basel Schachfestival av staben i Sveits. Turneringsformatet var hardt, med to dobbelrunder i løpet av fem dager og ingen hviledager. Betenkningstiden lignet på landsturneringen (100min/40trekk + 30min og 30s tillegg), så lange dager med opp til 6 timer spilletid per parti var utgangspunktet. Turneringen var delt inn i to klasser med Mester (ELO >2000) og Amatør (ELO <2000). Til sammen deltok over 200 deltakere, hvor av fem nordmenn. Blant disse var også tidligere Follo-spillere WIM Ellen Hagesæther (ELO 2217) og Alf Roger Andersen (ELO 2167).

Jeg (David Lange, ELO 1923) ble overtalt til å være med i denne turneringen av min venn og reisefølge CM Odd Martin Guttulsrud (ELO 2180) som spiller for Schakklubben av 1911. Han skulle spille Mesterklassen, hvor han hadde gode sjanser til å samle litt ELO-poeng, møte gode spillere og dermed ha sjansen til å utvikle seg som sjakkspiller. For meg ble Amatørklassen mer interessant, for med min egen rating kunne jeg forvente å være forhåndsrangert opp mot toppen. Etter hvert som nyttår nærmet seg kom stadig flere påmeldinger, og til slutt sto det 80 påmeldte i Mesterklassen og 122 i Amatørklassen. I dette store feltet holdt mine 1923 til en forhåndsrangering på 12.plass.

Etter et kort nyttårsopphold i Zürich ankom vi Basel tidlig første nyttårsdag. Med et så spesielt tidspunkt for første runde i en internasjonal turnering var det noen spillere som ikke rakk frem i tide. Første runde startet allikevel som planlagt, og med min høye forhåndsrangering kunne jeg forvente å møte en vesentlig lavere ratet motstander. Slik gikk det også, og Alberto Amigo (ELO 1689) bukket i et allerede vanskelig sluttspill for han. Dermed startet turneringen godt for meg. Min reisekamerat Odd Martin klarte i denne runden å overrakse stort ved å spille remis mot en stormester (ELO 2654), så stemningen etter første dag var svært god.

Fasit: 1/1

Dag 2 var første dobbelrundedag, og ble en hard dag med mye sjakk for mange. Jeg ble i runde 2 igjen ble satt opp mot en lavere ratet motstander, og denne gangen skulle pliktseieren komme mot Berhard Erb (ELO 1781). Etter en feilberegning i midtspillet fra motstanderen kunne jeg enkelt avvikle inn i et sluttspill med ren kvalitet over. Dermed var biffen stekt, og helpoenget ble sikret uten problemer. Allerede med flere timer sjakk bak oss skulle runde 3 spilles samme dag, og denne gangen skulle Jean-Pierre Lenders (ELO 1839) knuses med svart. Dette ble en vanskelig affære, i og med at han kom ut av åpningen med litt press. Heldigvis forsøkte han ikke å vinne, men prioriterte i stedet å bytte av brikker og satse på remis. Etter dronningbyttene tilbød han våpenhvile, men uten tapsfare er dette sjeldent et virkelig alternativ mot en lavere ratet motstander. Heldigvis for meg forstod han ikke helt hva han skulle gjøre i det dobbelte springersluttspillet, og med litt god teknikk kunne jeg utspille han i et i utgangspunktet dødt remissluttspill. Dermed endte også dag 2 med suksess, med en perfekt turneringsstart. Det var på dette tidspunktet kun 6 spillere, meg selv inkludert, som fortsatt satt med full pott.

Fasit: 3/3

Dag 3 ble en slags hviledag, i alle fall i forhold til det ellers knallharde opplegget, med kun én runde langsjakk. I tillegg skulle det arrangeres lynturneringen på kvelden, men både Odd Martin og jeg bestemte oss for å prioritere avslapping og forberedelse til neste parti. Min motstander i denne runden ble Adriano Käppeli (ELO 1861) med hvite brikker. Etter at jeg avslo muligheten om å spille Grünfeld (som jeg spilte med svart i første runde) ble jeg stående litt passivt, og uten virkelige vinstsjanser. Igjen valgte motstanderen å bytte av brikker i stedet for å spille aggressivt på vinst, noe som endte i nok et remissluttspill. Denne var det ikke virkelige vinstsjanser for noen sidene, og siden jeg ikke kan forhindre at han tvinger frem remis, kan jeg denne gangen med god samvittighet ta remis, selv om motstanderen er litt lavere ratet.

Fasit: 3.5/4

Dag 4 var enda en hard dag, med enda en dobbelrunde. Etter runde 4 var det to spillere igjen med 4/4, og med mine 3.5/4 holdt dette til en delt 3.plass. I runde 5 skulle jeg spille mot et lokalt talent, 13-år gamle Lars Nägelin (ELO 1792). Det er alltid ganske skummelt å spille mot unge spillere, i og med at de ofte spiller aggressivt, og er på vei oppover. Dermed forventet jeg at, selv om ratingen ikke tilsier det, at dette skulle bli det vanskeligste partiet så langt. Forberedelsene klaffet, og den spilte åpningsvarianten hadde blitt diskutert mellom Odd Martin og meg ved frokost kun få minutter tidligere. Dermed kom jeg veldig godt ut av åpningen, og sto klart bedre i midtspillet. Etter et par unøyaktige fra hans side vant jeg en bonde, og bestemte meg å avvikle inn i et sluttspillet jeg trodde var vunnet uten alt for store problemer. Dessverre var det enda bedre muligheter enn å bare ta bonden, og dette viste seg å avgjørende i og med at sluttspillet viste seg å være veldig remisaktig. Selv om jeg prøvde lenge, klarte jeg ikke å vinne det følgende tårnsluttspillet. På en side var dette surt, men på en annen side var dette egentlig den eneste ordentlig feilvurderingen gjennomn hele turneringen. Runde 6 mot Poedjo Suwendo (ELO 1870) var en kort og kjedelig remis som ikke trenger mye kommentering.

Fasit: 4.5/6

Før siste dag med siste runde var det 6 spillere på 5 poeng. Med mine 4.5 poeng og veldig god kvalitet kunne jeg forvente en topp 5 plassering med et helpoeng i siste runde. Min motstander i runde 7 ble Bernd Sperzel (ELO 1912) med svarte brikker. Etter at han bukket den viktige e4-bonden i siciliansk var det klart at jeg måtte klare å vinne dette partiet. Selv om jeg fikk et litt skummelt angrep mot meg, var det ikke spesielt vanskelig å finne gode forsvarstrekk. På tidspunkt fikk jeg muligheten til å bryte opp sentrum, og 28...e4! ble avgjørende. Dette taper i det beste tilfellet enda en bonde for han, man han valgte i stedet å spise den svært giftige bonden med dronningen, noe som taper direkte. Dermed sto jeg igjen med et sluttresultat på 5.5/7, som viste seg å holde til en 4.plass ved hjelp av den gode kvaliteten min.

Fasit: 5.5/7 , 4.Plass

Jeg klarte i denne tureringen å aldri komme i virkelig tapsfare, og feilvurderingen i runde 5 forblir den eneste virkelige feilen jeg gjorde. Det var kun to spillere som endte på flere poeng enn meg, og på tredjekvalitet klarte jeg også å plassere meg foran den andre nordmannen i Amatørklassen, Aksel Brasøy, som endte på femteplass.

Odd Martin klarte gjennom hele turneringen å behlolde den utrolige formen, og klarte to remiser til mot sterke tittelholdere. Han endte til slutt på 4.5/7 i Mesterturneringen, som ga en ratingprestasjon på over 2400, og nesten 40 ratingpoeng fremgang. Han vant med det også pengepremien for beste spiller på under 2300, selv om han ikke en gang hadde 2200 da turningen startet.

Min egen 4.plass i Amatørturnering betød også en ikke ubetydelig pengepremie, en ratingprestasjon på litt over 2000 og i tillegg omtrent 20 ratingpoeng fremgang i ELO, og enda vesentlig mer i norsk rating (Siden jeg er ranket godt over 100 poeng lavere i norsk og NSF bruker en høyere k-faktor for beregning av rating). Vi kunne ikke rekke premieutdelingen, men turneringen var en enorm suksess for begge, og selv om vi begge mistet semesterstart i våre respektive studier, ble dette belønnet med en fantastisk opplevelse med et par tusen kroner i premiepenger.

Partier har allerede blitt lagt ut på partisiden, kommentarer er på vei.